Roboter: en byrde eller berikelse?

Media poster stadig nye artikler om roboter og kunstig intelligens som vil erstatte mennesker og gjøre oss overflødige. Men er egentlig frykt måten å møte ny teknologi på?

Media skyr ingen mulighet til å dekke saker om hvordan roboter eller kunstig intelligens kommer til å erstatte mennesker i yrker som lærere, bankfolk, advokater og sykepleiere.

“Roboter utvikles til å bli undervisere. Men vil de også sette karakterer?”, “Medlemmer av Europaparlamentet stemmer om roboters juridiske status – og om en nøstopp er nødvendig”, og “Kan roboter ende opp med å rette leksene dine?” er alle eksempler på mediaoverskrifter.

Kontorarbeidere i utviklede økonomier føler seg truet av mulig arbeidssledighet, og det snakkes om et betydelig antall stillinger som vil påvirkes av utviklingen.

Skal en vise til historien ser vi at tidligere teknologiske fremskritt, som eksempelvis den industrielle revolusjon med følgende automasjon, førte til vekst og økte arbeidsmuligheter med tiden. Likevel er det verdt å nevne at følgende utvikling først tok sted etter en betydelig forskyvning i system og arbeid.

Vi velger selv hvordan vi ønsker å respondere på ny teknologi og ta den i bruk.

Arbeidsgivere og organisasjoner jobber aktivt mot omfavnelsen av ny teknologi i form av roboter for prosessautomatisering, og kunstig intelligens for alt fra medisinsk forskning og diagnotisering til å avdekke og forhindre svindel.

Så var det selvkjørende biler. Det er verdt å merke seg ved følgende spørsmål: Innfører organisasjoner nevnte teknologier for å redusere driftskostnader (ved å erstatte mennesker) eller ønsker de også å gi folk muligheten og utganspunktet til å jobbe bedre og skape mer verdi (og avkastning)?

Roboter som retter lekser kan gi lærere mulighet til å undervise mer og kanskje til og med redusere størrelsen på klassene. Med gode medisinske systemer og fjernstyrte robot-armer kan en dyktig kirurg i Amerika fjernstyrt operere på et barn i Afrika. På kontorer kan løsrivelsen fra repeterende manuelle prosesser gi mer tid til interessant, verdiskapende arbeid og kundeservice.

Om vi omfavner og på intelligent vis tar i bruk disse nye teknologiene som nyttige verktøy, kan vi forbedre vårt arbeid, gjøre jobber mer givende og produktive, samt få mest mulig ut av de ferdighetene vi har men som vi ikke har fått utnyttet til sitt fulle til enda.

La oss ta et eksempel fra biler. Ved de fleste bilproduksjoner blir karosseriet malt av roboter. Etter at robotene er blitt trent opp av en dyktig maler, er de så i stand til å utføre oppgaven mer produktivt og konsistent enn noe menneske.

Senere, når bilen kommer ut for en ulykke som krever reperasjon, vil denne oppgaven gå til en dyktig reperatør. Ettersom enhver reperasjon er annereledes er ikke dette noe en robot kunne gjort.

Som individer har vi valget til å frykte eller omfavne den kommende bølgen av ny teknologi. Dersom vi velger å omfavne den blir vi nødt til å tilpasse oss den nye virkeligheten og heller fokusere på de sterke ferdighetene vi som individer har. Bli den dyktige reperatøren eller maleren. Eller bli den personen som vet hvordan en prosess, funksjon eller forretning egentlig fungerer, og hva som kan automatiseres og ikke.

La oss ikke glemme at alle organisasjoner til syvende og sist jobber med mennesker, om det er som klienter, kunder eller sluttbrukere. Suksessfulle organisasjoner har ofte sterke, positive kulturer; de er resultatet av deres ansattes oppførsel. Teknologi er kanskje vitenskapen bak en organisasjon, men kunsten å tilpasse seg nye muligheter er enda vår.

Ikke ignorer utviklingen, involver deg

Ingen får noe ut av en prosess som er automatisert dårlig eller består av dårlig utført teknologi. Dette er det mange eksempler på, fra interaktiv stemmegjenkjennelsessystemer, til stemmekontroll i biler og selvbetjente kasser i butikker. Det er folk som skaper forskjellen, til det bedre – eller til det verre.

Kanskje lever vi snart i en verden hvor vi har Google-biler, opererende leger med kunstig intelligens, robot-lærere og sykepleiere for eldre. Om dette er bedre for oss, vår organisasjon og vårt samfunn er ene og alene opp til oss og de menneskelige valgene vi tar.

Les mer: Slik håndterer du mangel på medarbeiderkompetanser innenfor AI

Les mer: Fordeler med at digitale tvillinger blir mainstream

Si din mening

*