Hva er automatisering? Og hvordan kan jeg bruke det?

Automatisering må være det mest overlessede uttrykket som finnes, men hva er det? Og hvordan kan du bruke det innenfor ulike virksomhetsdomener?

Automatisering er uten tvil et av de største moteordene i tech-verdenen i dag. Så hva er det? Automatisering impliserer ulike ting for ulike folk, avhengig av rollene deres og ansvaret de har i selskapet.

Bli med mens vi dissekerer uttrykket og ser det i lys av ulike virksomhetsdomener og deres unike karakteristikker.

Men vent nå litt…

Før man automatiserer noe som helst, er det noen forutsetninger som må være oppfylt. Det er viktig å automatisere de riktige tingene, som også gjøres rett.

Om man automatiserer det som gjøres feil, eller ting som ikke gjøres rett, vil dette kun gjøre problemet større.

La oss derfor ta et skritt tilbake og stille et enkelt, men viktig spørsmål:

  • Er denne prosessen i det hele tatt viktig nok – må vi gjøre det?
  • Tjener denne prosessen et virksomhetsaspekt av betydning?
  • Hvilken merverdi tilfører denne nåværende prosessen virksomheten?
  • Gjennomføres prosessen på en ordentlig måte?
  • Kan vi forbedre prosessen før vi automatiserer den?

Det å automatisere en effektiv prosess lar nøkkelfunksjoner i virksomheten skape ekte verdier gir mer mening på sikt.

Automatiseringsdomener

De ulike domenene i et internasjonalt selskap som kan automatiseres kan grovt klassifiseres som følger:

Prosess: Uttrykket prosess kan henvise til en virksomhetsprosess som utføres av ulike ansatte i selskapet, inklusive back-office-prosesser og kundeorienterte prosesser.

Uttrykket passer også til IT-avdelingen, der ingeniører, utviklere og operatører utfører prosesser med å utvikle og sette i drift nye løsninger, samtidig som de sørger for at infrastrukturen og plattformens komponenter er tilgjengelig.

For alle disse scenarioene er det kjempeviktig med prosessmodeller før automatisering kan begynne.

En prosessmodell gir en visuell fremstilling av det som gjennomføres, og viser potensielle feilkilder og overstyringsmekanismer.

Godt dokumenterte prosesser med back-up-mekanismer er gode kandidater for automatisering.

Infrastruktur: Begrepet infrastruktur kan henvise til en hvilken som helst komponent som er nødvendig for den digitale arbeidsplassen, inklusive bygning, verktøy, servere, plattformer, sluttenheter, nettverk, lagring – kort sagt alt bortsett fra selve programvaren.

Automatisering brukes vanligvis til å anskaffe og utfase ressurser, avhengig av hvilken kapasitet som behøves. Med tradisjonelle metoder ville det være nødvendig å tildele slike ressurser med lang tids varsel, hvilket kan lede til flaskehalser.

I det siste har automatisering gjort at ressurser kan allokeres akkurat i tide, hvilket reduserer sannsynligheten for at det oppstår flaskehalser.

Automatisering av infrastruktur referer også til de operasjonelle aspektene, for eksempel det å identifisere problemer, endringer og hendelser samt isolering og håndtering.

Applikasjoner: Applikasjoner har en egen livssyklus, hvilket begynner med arkitektur, design, utvikling, testing, idriftsettelse og deretter håndtering gjennom hele levetiden.

I et applikasjonsperspektiv handler automatisering om det å gjennomføre overgangen fra en fase til neste, med muligheten for å rulle tilbake ved behov.

DevOps oppstod som en følge av at prosessen med å sende programkode fra utviklerteamet til brukerteamet ble automatisert, på en måte som sikrer full transparens for alle parter.

Applikasjoner deles opp i mer håndterlige mikrotjenester som pakkes inn i større programvarer. Det gjør det lettere for utviklerne å bruke ressurser ved behov, samtidig som de kan standardisere hvilke operasjoner som må håndteres.

Innenfor DevOps har automatisering en nøkkelrolle når det kommer til det å anskaffe og utfase disse beholderne, hvilket muliggjør den automatiserte DevOps-livssyklushåndteringen.

Selvbetjening: Automatisering av tjenester som ytes for en kunde startet faktisk for noen år siden, da automatiske sentralbord ble introdusert som et supplement til telefonsentre.

Nå som kundene bærer rundt på egne sluttenheter, har konseptet selvbetjening nådd et helt nytt nivå.

For at selvbetjening skal fungere, behøves det imidlertid mange mekanismer som sørger for at riktig data gis i kontakt til kunden.

Da er det spennende at selvbetjening har blitt menneskeliggjort med digitale agenter som kan ha ordentlige samtaler med kundene.

Natural language processing og kontinuerlig innlæring av nye logikker er viktige elementer i den automatiseringen som foregår her.

Selvbetjening må likevel være basert på det menneskelige, slik at den er optimalt personifisert for en sluttbruker.

Dette krever ikke bare automatisering, men også dataanalyse for å forstå sluttbrukerens preferanser og hvilken kontekst tjenesten brukes i.

Leverandørkjede: Selv om konseptet med en leverandørkjede startet for mange århundrer siden med byttehandelssystemet, har globaliseringen av handel utvidet økosystemet som aldri før, og det fortsetter å vokse.

Antall parter som er involvert i den tilsynelatende enkle transaksjonen med å levere et produkt til en kunde, er helt ufattelig.

Det å automatisere leverandørkjeden, og dermed tilrettelegge for strømlinjeformet tilgang på informasjon, er av største betydning for virksomhetsaspekter som bestillingshåndtering, lagerstyring, distribusjon, logistikk etc.

Kontrollert tilgang til relevant data på tvers av handelspartnere er en viktig motivasjon. Automatisering av leverandørkjeden omfatter rask og sikker utveksling av relevant data på tvers av virksomheter uten større forsinkelser.

Personvern er et annet viktig virksomhetsaspekt i den sammenheng, og har ført til behovet for å automatisere oppfølging av retningslinjer for etterlevelse.

Omnikanaler og behovet for en integrert back-end som tilfører automatiserte og virkelige ressurser, har blitt normen.

Sikkerhet: Det er flere aspekter ved automatisering når man snakker om sikkerhet. Reaktiv automatisering handler om å kjøre i gang sikkerhetsmekanismer når et sikkerhetsbrudd oppdages.

Preventiv automatisering handler om passende tiltak som gjør at det ikke oppstår systematiske brudd.

Prediktiv automatisering handler om å observere ulike mønstre og forutse et sikkerhetsbrudd som med sannsynlighet kan oppstå når visse parametere overskrides.

Preskriptiv automatisering handler om å gjennomføre avhjelpende tiltak som skal hindre at de forutsette bruddene skjer.

Blokkjede-teknologi har introdusert et element av samarbeidsorientert tillit blant flere aktører som er avhengige av hverandre, uten en høyerestilt autoritet.

Blokkjeder er automatisert, samarbeidsorientert sikkerhet; smarte kontrakter er et eksempel på det.

Dessuten ses ikke sikkerhet på noe som må legges på, men som er en integral del av løsningen, tjenesten eller applikasjonen. DevOps bør nå heller implementeres som DevSecOps, altså med sikkerheten integrert i modellen som skissert ovenfor.

Dataanalyse: For en dataingeniør kan automatisering helt enkelt være kunstig intelligens eller maksinlæring. Det automatisere store mengde data for å lære opp datamaskiner så de tolker ting mennesker gjør, åpner opp for utallige muligheter.

Datamaskinen er det nye supermennesket – så menneskelig at det medfører en del spørsmål om etikk og tillitt, som tidligere kun tilhørte det menneskelige sinnet.

Det var det – automatisering på tvers av flere virksomhetsdomener.

Med det som et bakteppe bør det være lettere å vurdere hva automatisering betyr for deg, og hvordan det påvirker din rolle og din virksomhet.

Les mer: Nord-Lock: Global koncern med fælles fodslag verden over

Les mer: Er du usikker på automatisering? Prøv et prosessutviklingsverktøy

Si din mening

*