Samtidig med at e-handelen vokser, satser stadig flere detaljhandlere på ubemannede butikker. Kommer det dette «nygamle» shoppingformatet til å forandre måten vi handler på?

Takket være den teknologiske utviklingen og akselererende digitaliseringen vokser e-handelen år for år. I historiebøkene blir 2020 kanskje året da netthandel ikke lenger ble ansett som et tillegg til forbruk via fysiske butikker, men som den nye normalen. Eller ikke. Litt i skyggen av e-handelen foregår det nemlig spennende ting i grenselandet mellom digitalisering og fysisk shopping.

Konseptet med ubemannede butikker er egentlig langt fra nytt. I hvert fall i liten skala. Vareautomater der man kan kjøpe sjokolade, mineralvann eller sigaretter, har funnes lenge. Neste skritt i den utviklingen var selvbetjeningskasser, som i større eller mindre grad involverer personalet for å bistå (og holde øye med) kundene eller levere ut bestilte varer. Her har dagligvarehandelen og hurtigmatkjedene vært pionerer med ubemannede kasser og skjermer der kundene kan bestille og betale varer.

Ubemannet i USA og Kina

Siden 2016 er det blitt stadig vanligere med butikker som er delvis eller helt ubemannede. I skrivende stund har Amazon 27 kasseløse butikker i USA, og tidligere denne måneden åpnet de dørene til sin første «ubemannede» butikk på europeisk jord, i London. I Storbritannia har også kjeder som Marks & Spencer og Sainsburys kommet langt i sin satsing på butikker uten tradisjonelle kasser, der betalingen gjennomføres via en digital lommebok i mobilen.

Akkurat som med Live Video Shopping og andre digitale trender i detaljhandelen, er det i Kina at automatisering og ubemannet shopping er blitt utviklet i et rasende tempo. Detaljhandelsgiganter som AliBaba, JD og Taobao har alle åpnet ubetjente butikker, og ved utgangen av 2017 fantes det cirka 200 slike på det enorme kinesiske markedet. Mye tyder imidlertid på at kineserne i noen tilfeller har hatt det litt for travelt. Mange butikker ble tvunget til å legge ned virksomheten allerede i 2018, og samme år trakk JD tilbake sine planer om 5000 små, ubetjente kiosker i store byer over hele landet. En sannsynlig årsak til at de mislyktes, er et for stort fokus på det tekniske og for lite på kundeopplevelsen. Samtidig er utviklingen ikke begrenset til hverdagsprodukter med lave priser. I Kina kan man til og med prøvekjøre biler uten at butikkansatte er involvert.

Ubemannet i Skandinavia

Hvis vi retter blikket mot vårt eget nærområde, blir det åpenbart at trenden vinner terreng også her. I Danmark har både motebransjen og flere blomsterhandlere begynt å satse på ubemannede butikker. Det norske skomerket Kastel åpnet i 2019 en ubetjent butikk i Oslo, og dagligvarekjeden 24-Syv A/S planlegger å starte opp 60 ubemannede butikker i løpet av de neste fem årene. I Skandinavia er det Sverige som har kommet lengst. Særlig på landsbygda åpner foretaket Lifvs stadig flere små ubemannede butikkmoduler med matvarer. Også Auto-mat, ICA, Coop og Pressbyrån har meldt seg på i konkurransen.

For kundene er fordelene med ubemannede butikker at de er døgnåpne, at det ikke er noen kø, og at man sparer tid og i noen tilfeller også penger. At butikkene får lavere personalkostnader – bemanning til å fylle på varer er det eneste som kreves – kan innebære lavere priser. Virksomheter som ved hjelp av avansert teknologi satser på ubemannede butikker, gjør det samtidig for å samle inn store mengder verdifulle data om kundenes preferanser, effektivisere driften og øke fortjenesten. Data som mates inn i kunstig intelligens, kan for eksempel brukes til å optimalisere lagerstyring og logistikk.

Analog og digital innovasjon

 Det er for tidlig å si hva som kommer til å stå i historiebøkene om hvordan 2020 forandret detaljhandelen. Men vi kan allerede nå slå fast at netthandel ikke lenger er den mest trendy måten å selge og kjøpe ting på. Det satses stadig mer på kasseløst og ubetjent forbruk, og utviklingen viser at den faktiske eller opplevde trusselen mot fysisk shopping, nemlig digitaliseringen, egentlig byr på nye muligheter også her. Samtidig kommer handling i fysiske butikker fortsatt til å være relevant, fremfor alt i segmentet matvare- og nærbutikker. Ved å være både analogt og digitalt innovative, og ved å våge seg på nye shoppingformater som oppfyller kravene fra dagens moderne forbrukere, kommer detaljhandlere fortsatt til å ha en betydelig fysisk eksistensberettigelse. Med både bemannede og ubemannede butikker.

Les mer: Bransjeløsninger tilpasset til fremtidens kunder

Les mer: Slik overlever fysiske butikker i en digital verden